Canadian spanter oppsatt på bedding

Canadia med ribber løsnes fra beddingen

Bøyde spanter (eikelister) settes inn

Nytrukket kajakk settes inn med kokt linolje

Det viktigste med denne byggemetoden er at spanter og stevner blir nøyaktig oppstilt på en stabil bedding. Med nøyaktig innretting etter den konstruert vannlinje, samt midtlinje på spantet, - ved hjelp av innrettingssnorer - vil båtens form snart komme (se bilde til venstre)
Så settes innerkjølen på plass, samt solide relingslister med riktig avstand mellom spantene. Mange foretrekker å skru fast lister (ribber) utenpå spantene, da dette er raskere å bygge. Imidlertid vil du få en lettere og mer solid båt om det istedet skrur 4 mm tynne bord på spantene.
Utenpå treskroget trekkes og stiftes en seilduk langs relingen. Trekkingen utføres i et godt og varmt rom, eller ute i sola en sommerdag. Etter trekkingen impregneres seilduken med kokt linolje, og duken blir stram.- Nok et strøk med linolje tilsatt mye kritt tetter porene i seilduken. Deretter strykes på 2 lag med linoljemaling, og tilslutt 2 lag oljelakkmaling.
Dersom du bordlegger skroget, kan du benytte en lett bomullsduk ca 300 - 350 g/m2. Bruker du lister/ribber vil en lin eller hampeduk på ca 500 g/m2 være å anbefale.
Byggetid anslås til vel 100 timer, tørketid for malingen ikke medregnet !
Bare kanoduken alene - vel 5 meter - kommer på rundt en tusenlapp(NOK).- I tillegg kommer linolje, maling, messingskruer og kopperstifter, samt treverk og vannfast finer til spanter. Anslagsvis beløper materialet til en kano/kajakk seg på tre-fire-tusen kroner .

Hvor mye tåler en seildukskano(?) - spør mange meg. Litt avhengig av byggemetoden, så tåler duken utrolig med støt og påkjenning. Kano eller kajakk bygget med ribber(lister) vil lettere kunne skjæres opp av skarpe gjenstander; sprengt fjell eller glass(kniv!), selv om en solid lin- eller hampeduk tåler ganske mye strekk.
En kano eller kajakk bygget opp av bøyde spanter og bordlagt, tåler nok mer enn en stripsbygget båt. Dette fordi spantene gir litt etter ved et trykk, samt at seilduken blir nærmest "i ett" med treverket når begge er mettet med linolje. Dernest når du maler det siste 2 strøk med en oljelakk vil du få en hard flate som tåler mye.
Oppstår en rift på tur, har du med nål og tråd; syr åpningen i sammen og setter over en armert teip.- Duken kan gjerne holde i 15-20 år før du må trekke båten om pånytt.

Tom Bastansen viser fine detaljer på dekk

Tom Bastiansen i Guillemot

Tom Bastiansen i sin Guillemot (teist) - kajakk

De siste årene er selvbygging på strips-metoden tatt seg skikkelig opp og det finnes mye dokumentasjon om denne byggemetoden på Nettet.
I korthet er prinsippet:
Det bygges opp en form på en bedding, ved å innrette spanter i full målestokk ( tilsvarende byggemetoden over)

• Det benyttes tynne lister som stiftes (festes) til spantene, men som tilpasses og limes til nabolista. Til slutt er hele forma dekket med sammenlimte lister i et sammenhengende skrog.
• Alle stiftene (festene) fjernes og skroget pusses godt. Over hele skroget legges en tynn vevd glassfiberduk som mettes med epoxy (duken limes fast i treverket). - Det anbefales 2, eventuelt 3 lag med glassfiberduk og epoxy.
• Skroget løftes så av forma. Treverket på innsiden pusses godt, og ny omgang med glassfiberduk og epoxy på innsiden baker dermed inn treverket fra begge sider.- Fra litt avstand ser skroget ut til å være "hel ved".
• Har man bygd en kano, så er det reling, tverrstivere og seter som skal på plass, samt kanskje en ytterkjøl og stevn( for slitasje).
• Skal du bygge en kajakk, må også dekket bygges for seg.Det vaskelige blir da å lime sammen dekket og skroget med glassfiber og epoxy helt frem i stevnen på innsiden. Sitteromskarm og eventuelle luker og skott er også store utfordringer å få pent til.

Strips-kano eller kajakk er flott å se på;- og med vannlinje og fine mønstre i mørkt tre, blir båten en fryd for øyet! - Båtens treverk er helt stivt da det jo blir "dødt" når det er innbakt i epoxy, og mister derfor sin bøyelighet. Glassfiberduken mettet med epoxy tåler imidlertid å bli kjørt opp på sand og runde steiner på stranda. Skarpe gjenstander som slår et hull i glassfiberduk og treverk må imidlertid repareres raskt - for glassfibrene trekker vann, og treverket blir svart (råtner) pga fuktigheten som trenger inn.

Også her er prinsippet å bygge opp båten over en form, basert på en tegning. Ofte har man ganske få spanter.
- Båtens form er derimot mer kantete og rettlinjet, da prinsippet er at større eller mindre flak (formete "bord") av vannfast 3,5 mm finer skal syes sammen (med kobbertråd/fiskescene) og deretter limes sammen. Over skroget legges en tynn vevet glassfiberduk som limes til fineren ved hjelp av epoxy (som ved strips-bygging).- Hele finerskroget dekkes med glassfiberduk og epoxy først utenfra og så innenifra etter at skroget er tatt av forma..

Dette er nok den raskeste byggemetoden avhengig av hvor mange flak (bord) av finer skroget er satt sammen av. Både kanoer og kajakker leveres gjerne som byggesett til en overkommelig pris.

Mange vil nok synes at flere av kajakkene bygget på denne måten ligner svært mye i formen på de opprinnelige grønlandskajakker, da også de er ganske "kantete". Skroget tåler i prinsnippet like mye påkjenning som en strips-bygget båt. Også kanoer og lette robåter bygges på det samme prinsippet.

Svend Ulstrup med kajakkskjelett

Nytrukket Baidarka og Grønlansk modell

Balansegang ved ombordstigning..

Jeg mener det er min venn Svend Ulstrup som sist på 70-tallet introduserte bygging av grønlandske kajakker på ekte vis i Danmark. Byggemetoden lærte Svend seg av en Thule-eskimo (inuitt) som gikk på lærerskolen i Danmark.Svend har arrangert egne byggekurs og har gjennom det bygget "hundrevis" av grønlanske kajakker. Gode "disipler" av han har vi både i Sverige og Norge.

Her er det ikke skruer, spiker eller metall i skroget. Alt treverket er surret sammen med tau, og seilduk (til erstattning for selskinn) er trukket utenpå og strammet og sydd sammen over dekket. Sitteromskarmen (mannehullet) er sydd fast i duken og ikke festet i treskroget. Lengden på kajakken er tre favnlengder og bredden er hoftebredden til den som bygger, pluss to knyttnever. Båtens stabilitet og hurtighet er avhengig av hvordan spantene formes, og dette bygger på erfaring. (..for kajakken kan fort bli en fiasko for en utrenet bygger/padler..)
Selve kajakken er i stadig bevegelse i sjøen og har et eget liv i bølger.. Utrolig artig kajakk å padle om du mestrer det !

Det er å si at en slik kajakk bygger du ikke på egenhånd !
- Du bør ha en veileder ( Se produsenter) som arrangerer et kurs. Grønlanske kajakker var i utgangspunktet kanskje ikke de beste sjøbåtene, da kajakken ble brukt til jakt på sel og hval fra iskanten langs øst- og vestgrønland. Den åpne grønlanske "konebåten" (stor kano) var transportbåten for forflytting av familen, hunder og slede.

- Har du reist på Grønland med båt blir du møtt på brygga med klappsalver idet du stiger på land. - Det ble fortalt meg at mange grønlendere omkom på sjøen i sine kajakker, derfor var alle glade og klappet når fangeren kom inn til lands igjen..

På den Aleutiske øygruppen (mellom Alaska og Russland) ble kajakkbygger-tradisjonen overlevert fra far til sønn. Her fantes de mest avanserte kajakktypene - baidarkaene; som hadde både ett, to og tremannshull. - Så sjødyktige var baidarkaene at jegerne padlet sørover langs kysten av Canada og USA og ofte helt ned til Mexico, - og var borte i månedsvis.

Barkkano bygget på Vikingeskibshallen i Roskilde, Danmark

Detalj av stevnen på Roskilde-kanoen

Kikker man på helleristninger her i Norge kan vi forestille oss at de første "innvandrere" som fulgte kysten nordover ettersom isen trakk seg tilbake, kom padlende i båter som kunne være trukket med skinn (umiak) eller bark(kano). Her i landet har vi idag ikke bjørk (eller andre treslag) som gir store nok neverflak til å gå fra reling til reling på en båt.

Bygging av ekte barkkano er derfor ikke mulig uten å hente bark fra f.eks. Canada eller USA - hvor indianerne benyttet denne byggemetoden før den "hvite mann" invaderte deres land. Også store "fur trade"-kanoer på 10 -12 meter ble bygget av bark for å frakte ut beverskinn til de store sjøene.

I Danmark sysler Svend Ulstrup med å bygge kanoer på samme prinsippet som for barkkano, men neveren er erstattet av sterk seilduk. Han bruker kun teger (bjørkerøtter), kniv og øks for å bygge sine kanoer, uten bruk av stifter eller skruer.